«Det var jeg», korrigerte Daniel.
Han snudde seg mot meg. «Frue, jeg kan ikke gjøre om det som er blitt gjort, men De fortjener en skikkelig representasjon.»
Han tok frem et visittkort og ga det til meg.
«Ring dette nummeret. Bruk navnet mitt. De tar saken din pro bono.»
Nick så vantro på ham. «Velger du henne?»
«Jeg velger etikk», svarte Daniel.
Nicks ansikt ble dypt rødt. «Du kan ikke bare gå din vei!»
Daniel sa ikke noe mer. Han nikket litt til meg og gikk av gårde.
For første gang siden det sykehusrommet virket Nick forminsket.
Jeg kikket ned på Chloe, som holdt hånden min hardt.
Uten noe igjen å si, fnøs Nick og stormet av gårde.
Hjemme hos søsteren min knelte jeg forsiktig foran Chloe. «Du reddet meg.»
Hun smilte, og jeg klarte ikke å stoppe tårene.
For første gang siden operasjonen følte jeg meg sterkere enn før. Ikke fordi jeg hadde ofret noe, men fordi jeg endelig hadde sluttet å la noen ta fra meg.
Nick hadde prøvd å frata meg alt.
Men han hadde glemt én viktig ting.
Jeg var ikke alene.
Fortsett å lese ved å klikke på knappen ( NESTE 》 ) nedenfor!
