Den morgenen gikk jeg ut på balkongen og la merke til noe merkelig som beveget seg inni veggen. I det øyeblikket ble jeg overveldet av ren skrekk, spesielt da jeg innså hva det var 😢😲
Den morgenen gikk jeg ut på balkongen helt automatisk – for å åpne vinduet, ta et pust og våkne. Og plutselig var det som om blikket mitt snublet over veggen. Noe var der. Det beveget seg.
Sakte, merkelig, som om det hadde sitt eget liv. Innsidene mine knyttet seg. Min første tanke var en skygge. Min andre var en slange. Hjertet mitt sank, håndflatene mine ble svette og pusten min ble ujevn. Jeg frøs til og bare stirret, redd for å engang blunke.
Men jo lenger jeg så, desto mer innså jeg: det så ikke ut som en slange. Bevegelsene dens var annerledes – ikke glatte, men rykkete, hjelpeløse. Skapningen så ut til å strekke seg fremover, beveget seg inni veggen, men halen forble utenfor. «Sannsynligvis noe stort med en tynn hale», tenkte jeg.
En bølge av angst og avsky, blandet med frykt, skylte over meg. Det føltes som om jeg hadde sett noe forbudt, noe som ikke var ment for øynene. Jeg ville skrike og samtidig bare gå min vei og glemme.
Fortsett å lese ved å klikke på knappen ( NESTE 》 ) nedenfor!
